Follow by Email

tirsdag 21. oktober 2014

Eks-kansler Kohl (84) – feiret og omstridt

Hjemme i Oggersheim ved Rhinen kjemper den 84-årige og helsemessig sterkt svekkede eks-forbundskansleren Helmut Kohl for sitt eget ettermæle, tett sekundert av sin trettifem år yngre kone, Maike Kohl-Richter. Kohl, som med sine 16 år som regjeringssjef er den av de tyske kanslerne som har sittet lengst (1982-1998), vil for all ettertid forbindes med Berlin-murens fall i 1989 og gjenforeningen av de to tyske stater året etter.

Med hjelp fra fjernsynsjournalisten Heribert Schwan har Kohl gitt ut tre av påtenkte fire bind av sin selvbiografi. Schwans framstilling passet ikke Kohls kone og samarbeidet ble avbrutt i 2009, og dermed også arbeidet med det fjerde bindet. Hun sikret seg så enerett til å bestemme over bruken av Kohls omfangsrike arkiv – blant annet 400 ringpermer, 200 lydbånd og en mengde brev. Dette har ført til konflikt med partiet og interesserte historikere, som mener arkivet til en så fremtredende politiker bør være mer åpent tilgjengelig.

Maike Kohl-Richter ble kjent med Kohl da hun arbeidet for kanslerkontoret i 1990-åra. Allerede den gang beundret hun Kohl uten forbehold. Nå ser hun det som sin livsoppgave å gi den tidligere kansleren det ettermæle hun synes han fortjener. Eks-kanslerens første kone, Hannelore, som han har sønnene Walter og Peter med, tok sitt eget liv i 2001. Kohl-Richter har bygd en mur rundt sitt store idol, som hun pleier, beskytter og kontrollerer. Kohls to sønner nektes å møte faren, og tidligere nære venner og fortrolige holdes på avstand.    

Et liv der alt annet er underordnet politikken, slik Helmut Kohl har ført det, har sin pris. Som frontfigur i et familievennlig parti var det viktig å vise offentligheten at han levde i harmoni med sine nærmeste. I en bok med den megetsigende tittelen «Å leve eller bli levd» beskriver sønnen Walter et alt annet enn lykkelig familieliv i skyggen av en dominerende far.  

Allerede som sekstenåring ble Kohl medlem av Den kristelig-demokratiske union (CDU) og fikk raskt verv i delstaten Rheinland-Pfalz. I 1958 avla han doktorgrad i historie ved Universitetet i Heidelberg. Typisk nok var tema for avhandlingen den politiske utvikling i Kohls delstat og gjenopprettelse av partiene etter andre verdenskrig.

Kohl ble tidlig del av ledelsen i CDU og ble valgt som partileder allerede i 1973 – et verv han innehar i et kvart århundre. Etter en periode som ministerpresident i Rheinland-Pfalz (1969-76) blir Kohl parlamentarisk leder i Forbundsdagen og partiets kanslerkandidat ved valget i 1976 – der han taper mot Helmut Schmidt. Etter å ha måttet vike plassen som toppkandidat for sin mangeårige rival fra Bayern, Franz Josef Strauss, ved valget i 1980 (der også Strauss tapte mot Helmut Schmidt), overtar Kohl som kansler to år seinere. Da hadde fridemokratene skiftet koalisjonspartner fra sosialdemokratene til Kohls CDU. Helmut Kohl seirer så over fire ulike sosialdemokratiske utfordrere ved de følgende nasjonale valg.

Ulikt de fleste andre politikere i Forbundsrepublikken hadde Kohl aldri gitt opp målet om tysk gjenforening. Dette forklarer hvorfor han, når muligheten så uventet dukker opp, handler så resolutt og målbevisst setter fart på prosessen mot gjenforening. Slik forhindret et historiens lykketreff at Kohl gikk inn i historiebøkene som en middelmådig kansler. Før begivenhetene skjøt fart utover høsten 1989, hadde mange satt Kohl på oppsigelse – i et embete de mente var flere nummer for stort for ham.

Ved siden av et brennende ønske om gjenforening av de to tyske stater var Kohls andre bærende idé et forent Europa. Kohls har begeistret omtalt møter med fransk ungdom i etterkrigsårene, og han skulle seinere bli en av pådriverne for innføringen av euroen. Et pregende bilde av europeeren Kohl er møtet i 1984 med den franske presidenten Francois Mitterand i Verdun, på åstedet for blodige tysk-franske slag under første verdenskrig, der de to spontant tar hverandre i hendene.

Kohls solide forankring i det hjemlige, landlige Pfalz med sin gode Riesling-vin og sine kulinariske spesialiteter har preget ham hele livet. Satirikere og karikaturtegnere, men også politiske motstandere og partifeller, visste å utnytte dette når Kohls image som en naiv dust fra landes skulle underbygges. Like fullt var det hit Kohl inviterte prominente gjester som Margaret Thatcher og Mikhail Gorbatsjov, gjerne på den lokale spesialiteten grisemage.

Ved valget i 1998 seiret sosialdemokratenes Gerhard Schröder, og Kohls tid som kansler var ute. Tida som elder statesman begynte lovende, og han ble utnevnt til æresformann i CDU. Men så kom avsløringene om private, ikke bokførte pengebidrag til CDU. Kohl ville ikke røpe giverne, som han hadde gitt sitt æresord på at de ikke skulle navngis. Han slapp unna med en pengebot – og tapt anseelse. Da hadde Angela Merkel, den gang CDUs generalsekretær, allerede satt in nådestøtet med en oppsiktsvekkende avisartikkel, der hun i klare ordelag distanserte seg fra Kohl og krevde at partiet nå måtte «lære å gå» på egen hånd. 
Etter denne ydmykelsen gikk forholdet til Angela Merkel fra å være litt nedlatende paternalistisk (han omtalte Merkel som «jenta») til å bli iskaldt, slik det er med enhver som har kritisert Kohl. Slikt glemmer han aldri. Kohl framstår i det hele som en svært sammensatt personlighet: På den ene siden er han preget av et enormt vidsyn, slik han viste det i gjenforeningsprosessen, men altså også av hevngjerrighet.

Og nå? Nekrologene ligger klare i avisredaksjonenes skuffer – med et åpent felt for nyeste nytt om hvem som får tilgang til Kohls arkiv. Jo, kommer det til å stå, Kohl var en av tre store tyske kanslere: Mens Konrad Adenauer forsonet Vest-Tyskland med arvefienden Frankrike og integrerte landet i det transatlantiske samarbeidet, viste Willy Brandt at demokratiet ikke var bare de få utvalgte, og han innledet med sin østpolitikk slutten på den kalde krigen. Men Helmut Kohl var den den som med lidenskap og besluttsomhet virkeliggjorde tyskernes drøm om gjenforening.

(Publisert i Fædrelandsvennen 2. september 2014;
http://redir.opoint.com/?key=nCXtjfHXlACGVvXARZx2 )

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar