Follow by Email

tirsdag 21. oktober 2014

Ingeniører og språkfolk til nytte og unytte

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) har i de siste ukene offensivt frontet behovet for å utdanne flere ingeniører. I en kronikk i Dagsavisen (11. februar) uttrykker NHO-direktør Kristin Skogen Lund sin bekymring over at "noen studier får for mange studenter i forhold til hva samfunnet trenger", og refererer blant annet til Agderkonferansen i Kristiansand i januar i år, der NHO-sjefen viser til at hun "fikk støtte av rektor Torunn Lauvdal ved Universitetet i Agder".

Selv representerer jeg tyskstudiene ved den institusjonen der Lauvdal er rektor, og jeg unner UiAs ingeniørmiljø i Grimstad den store pågangen av studenter og flere studieplasser av hele mitt hjerte. Særlig fordi det for ikke så lenge siden var så få som ville bli ingeniører at disse studiene sto i fare for å bli lagt ned. Heldigvis var UiA-styret den gang edruelig nok til å se det hele litt an. Noen år tidligere hadde for øvrig tyskfaget måttet begrense adgangen på grunn av stor søkning (noe som den gang avfødte sinte avislegg mot at pensjonister fikk studieplass på bekostning av 20-åringer).
Poenget er altså at det går opp og ned her i verden, også med søkningen til studier. Vi skal alle lytte til NHO, som organiserer foretak som bidrar vesentlig til vår alles velstand. Men jeg tror vi skal si oss fornøyd med at det er UiAs styre, og ikke NHO, som oppretter og legger ned studier.

Med femten i hver klasse trengs det for åttendeklassingene over 1100 tysklærere for å dekke behovet.
I avisoppslagene i kjølvannet av NHO-utspillene har det vært snakk om "nyttige" og mindre nyttige studier. NHO synes å mene at et studium som lett gir deg jobb i dagens arbeidsmarked, er et nyttig studium. Dette er kanskje et litt snevert og usofistikert nyttebegrep, men la oss for enkelhets skyld legge det til grunn. Da vil jeg legge inn følgende gode ord for et "nyttig" studium: Tyskstudiene ved UiA gir blant annet kvalifikasjon til å undervise i faget i skolen. Bare i landets åttendeklasser er det i inneværende skoleår 16632 elever som lærer tysk, det vil si en tredel av alle på dette trinnet som tar et fremmedspråk i tillegg til engelsk. Med femten i hver klasse trengs det for åttendeklassingene over 1100 tysklærere for å dekke behovet. En undersøkelse foretatt for noen år siden viste at 60 prosent av tysklærerne er 50 år eller eldre, og at én av fem tysklærere er uten formell utdanning i faget. Det er liten grunn til å tro at en mer oppdatert statistikk viser et vesentlig annet bilde.

I 1906 skrev evjedølen Jørgen Løvland, den gang utenriksminister og seinere statsminister, at "den tyske innflytelse er videre forgrenet og dypere i vårt land enn noen annen". Skal disse forbindelsene vedlikeholdes også i tida framover, trenger Norge at det utdannes mennesker som kan formidle denne kulturarven. Tyskland er dessuten vår største handelspartner, i 2012 med en samhandel på hele 180 milliarder kroner.

Studerer man tysk, gjør man altså noe nyttig, på mer enn én måte. Den som lærer seg et fremmedspråk, opplever også at språk åpner dører og gir et rikere og mer interessant liv. Det gjør en forskjell å reise til Berlin, Paris eller Barcelona med ferdigheter i det språket som der tales og litt kunnskaper om det livet som leves. Og for å nevne én ting til: Språkferdigheter, for eksempel i tysk, gir deg tilgang til medier av en kvalitet vi aldri vil få i Norge, simpelthen fordi vi er så få her i landet. Et norsk motstykke til nyhetsmagasinet Der Spiegel eller ukeavisa Die Zeit vil vi derfor måtte vente forgjeves på.

Derfor: Velkommen til tysk ved Universitetet i Agder! Hva med for eksempel å kombinere ingeniør- og tyskstudier? Husk uansett å søke innen 15. april.

(Publisert i Fædrelandsvennen 6.3.2013
http://www.fvn.no/mening/debatt/Ingeniorer-og-sprakfolk-til-nytte-og-unytte-2372766.html#.UuJ7ME3Kzcs)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar