tirsdag 12. april 2011

Søknadsfrist til tyskstudier 15. april!

Kommende fredag, 15. april, er søknadsfrist for opptak til grunnstudier høsten 2011, gjennom Samordna opptak. Tysk årsstudium ved Universitetet i Agder (UiA) kunne glede seg over en betydelig økning i studenttallet ved opptaket sist høst. Denne våren er det således bortimot tjue studenter som avslutter sitt årsstudium i tysk.

Tyskstudiet er, som andre fremmedspråkstudier, svært variert. Her er alt fra språklære, uttale (fonetikk) til litetratur og innføring i samfunnsforhold og politikk i de tyskspråklige landene. Husk at tysk er Europas største språk, som snakkes og skrives av ca hundre millioner mennesker!

Her er en presentasjon av studiet (som bl.a. er vist for elever ved Kristiansand Katedralskole Gimle tidligere i år):

Som presentasjonen viste, hadde dette årets tyskstudenter bl.a. tilbud om et toukers opphold ved det norske studiesenteret i Kiel, med innlagt langhelg i Berlin. 


Her får studenter på Berlin-tur omvisning i det tradisjonsrike
Humboldt-universitetet i Berlin i februar i år. (Foto: Ole Letnes)
 



















Tar man et fremmedspråk som tysk, åpner det for mange ulike yrker. Mange ønsker å bli lærere, og i skolen er det nå stort behov for tysklærere. Men også bransjer som forlag, reiselivet og media har behov for personer med solid språkkompetanse. 

Velkommen til tyskstudier ved Universitetet i Agder!

Det tradisjonsrike Humboldt-universitetet i Berlin. UiA har
utvekslingsavtale med dette universitetet. (Foto: Ole Letnes)




















mandag 11. april 2011

Exit atomkraft

Fukushima endrer alt: Nå ønsker Angela Merkel å legge ned tyske atomkraftverk så fort det overhodet lar seg gjøre. Dermed har denne saken tatt en vending ingen kunne forutse.


Atomkraftwerket Biblis ved Rhinen, 17 km fra Worms (Hessen). Driften er
stanset etter Fukushima-ulykken. (Foto: http://www.bi-bigben.de/seiten/atomenergie.htm)

Det var nettopp Merkels regjering av konservative (CDU/CSU) og liberale (FDP) som i 2009 vedtok å forlenge driftstida for de sytten tyske atomkraftverkene. De sju kraftverkene som var satt i drift før 1980, skulle fungere åtte år lengre enn planlagt, atomkraftverk fra etter 1980 skulle være i drift hele fjorten år lengre.

Gerhard Schröders rød-grønne regjering hadde i 2002 vedtatt å gradvis fase ut kjernekraften som energikilde. Dette var en av de betingelsene partiet De grønne satte for å gå med på en koalisjon med Schröders sosialdemokratiske parti. Det skulle ikke bygges nye verk, og de eksisterende verkene skulle koples ut etter å ha vært i drift i gjennomsnittlig 32 år.

Dermed ble kjernekraftverket Stade ved Hamburg koplet ut allerede i 2003. Etter denne planen skulle det siste atomkraftverket, Neckarwestheim ved Heilbronn i delstaten Baden-Württemberg, tas av strømnettet i 2022. Dette endret altså Merkels regjering av konservative og fridemokrater kort tid etter at den tiltrådte for vel halvannet år siden.

Ennå er det noen, særlig i FDP, som ønsker å holde på kjernekraften som energikilde. Men nå er det en fånyttes kamp. At Angela Merkel selv innser dette, er i seg selv oppsiktsvekkende. Merkel, som har doktorgrad i fysikk, har alltid ment at avansert teknologi lar seg kontrollere. Det mener hun kanskje fortsatt, men verden er altså ikke helt den samme etter Fukushima. Med oppvekst og første del av sitt politiske liv i DDR opplevde Merkel heller ikke på nært hold de voldsomme mobiliseringene mot kjernekraften i Vest-Tyskland i 1980-åra.


Demonstrasjon mot atomkraft foran Brandenburger Tor i Berlin, 5. september 2009 
(Foto: http://www.epochtimes.de/articles/2009/09/05/487840.html)

I begynnelsen var det særlig partiet De grønne som målbar protesten mot atomkraft. Men skepsisen fikk etterhvert innpass i bredere lag. I fjor demonstrerte hundretusener mot vedtaket om å forlenge driftstida for kjernekraftverkene, og meningsmålinger viste at halvparten av tyskerne var imot enhver forlengelse.

Motstanden mot atomkraft går altså mer og mer på tvers av partier og sosial tilhørighet. Alle ser at økologi og tilrettelegging for bærekraftig utvikling nå er vinnersaker i politikken, seinest etter De grønnes formidable framgang på meningsmålinger og i delstatsvalg de siste månedene. De grønne ligger nå på rundt 25 prosent oppslutning, likt med sosialdemokratene.

Framover vil vi nok få se flere framstøt fra de konservative for å danne allianser med De grønne, slik det skjedde etter delstatsvalget i Hamburg i 2008. Mens De grønne har blitt seg sin verdikonservative side mer bevisst, ønsker de konservative partiene å bli kvitt stempelet som litt provinsielle og assosieres med en global økologisk orientert bevegelse, på parti med framtida.

Men før det kan komme riktig fart i dannelse av konservativ-grønne koalisjoner må nok Merkels kristeligdemokratiske parti ta et endelig og offisielt farvel med kjernekraft som energiklide.

mandag 4. april 2011

Westerwelle går

Guido Westerwelle går av som partileder for det liberale fridemokratiske partiet (FDP), men fortsetter som utenriksminister i den Merkel-ledede koalisjonen av de konservative (CDU/CSU) og fridemokratene.



(Foto: http://www.radio-kreta.de/)

Den direkte foranledningen til avgangen er partiets katastrofalt dårlige resultat ved valget i den økonomisk sterke og folkerike delstaten Baden-Württemberg, sørvest i Tyskland, for ei uke siden. Med bare 5,3 prosent av stemmene, en halvering fra delstatsvalget i 2006, falt FDP nesten ut av delstatsforsamlingen. I stedet for koalisjonen av CDU og FDP kommer nå en regjering av De grønne og sosialdemokratene - ledet av historiens første grønne delstatsminister.


Når Westerwelles etterfølger velges på partiets landsmøte i Rostock i mai, går han også av som visekansler. Westerwelle har vært Angela Merkels nestkommanderende i den tyske regjeringen siden den tiltrådte i oktober 2009. Da hadde FDP gjort sitt beste valg noensinne, med nesten 15 prosent av stemmene.
På de nasjonale meningsmålingene ligger partiet nå på rundt fem prosent, som også er sperregrensen for overhodet å bli representert i Forbundsdagen.


Westerwelle og hans FDP gikk i 2009 til valg på skattelettelser og på mindre statlig innblanding i økonomien. Men tidspunktet, finans- og etterhvert også eurokrise, var det dårligst tenkelige for mindre skatt og "mindre stat". Det ble med et stunt, der hotellnæringen fikk halvert momsen. Dette bare befestet oppfatningen mange har av FDP om et parti som først og fremst ønsker å gi mer til dem som har nok fra før.


De heteste kandidatene til å overta etter Westerwelle som partileder, er helseminister Philipp Rösler og næringsminister Rainer Brüderle. Brüderle er veteran i partiet, den 38-årige Rösler ung og fremadstormende - og har atskillig mer suksess som minister enn Brüderle. Rösler har også en bedre kjemi med kansler Angela Merkel enn sin eldre ministerkollega. Etter ti år med Westerwelle trenger FDP fornyelse. Derfor blir det nok Rösler.


Westerwelles tid som FDPs komet og wonderboy er altså forbi. Han har hatt en bemerkelsesverdig karriere og atskillig suksess. Men han har også måttet tåle mye harselas, blant annet for sin noe rustne engelsk - ikke akkurat noe fortrinn for en utenriksminister. Etter forbundsdagsvalget i 2009 nektet den påtenkte utenriksministeren å svare en britisk journalist på engelsk: Er man i Tyskland, skal man værsågod stille spørsmålene på tysk og få svar på tysk! Noe av grunnen til det ser vi kanskje her: