Follow by Email

tirsdag 21. oktober 2014

Hvorfor er tysk så uinteressant?

Om knappe fem måneder, den 22. september, går tyskerne til urnene for å velge ny forbundsdag. Ikke hørt om det? I så fall ikke så rart, siden norske medier stort sett tier om Tyskland.
Det er grunn til å undre seg over at nasjonale valg i land som Storbritannia og Frankrike dekkes så mye bredere enn tilsvarende tyske valg. Og overhodet: Hvorfor er Tyskland så uinteressant, og hvorfor er det så uinteressant for nordmenn å lære seg tysk?
 
I fjor samhandlet Tyskland og Norge for svimlende 180 milliarder kroner. Tyskland er viktig for norsk økonomi og velstand, og Norge er viktig for Tyskland. Det siste fikk vi nylig demonstrert da forbundskansler Angela Merkel kom på besøk for å fortelle Jens Stoltenberg at Tyskland også i tida framover ønsker å kjøpe mye gass fra Norge.

Hvorfor materialiserer de sterke økonomiske bånd mellom Tyskland og Norge seg ikke i flere tyskstudenter ved norske universiteter? Kanskje mangler vi som underviser i tysk, et språk som på en overbevisende måte kan fortelle norsk næringsliv at gode tyskkunnskaper lønner seg? Det er her en organisasjon som NHO kunne tre støttende til med å formulere dette budskapet slik at næringslivet forstår det.

Jeg vet at NHO har engasjert seg i denne saken. Imidlertid har det mest omtalte utdanningspolitiske framstøt fra NHO-sjef Kristin Skogen Lund så langt vært at hun legger press på universitetene til å utdanne flere ingeniører. Det skal skje ved å legge ned andre studier. Dessverre er det gjerne slik at da står "mindre" språkfag – som for eksempel tysk – laglig til for hogg. Således la Universitetet i Stavanger nylig ned studiene i tysk, fransk og spansk.

For ikke veldig lenge siden var det så dårlig søkning til ingeniørstudiene at noen mente de burde legges ned. (Midt på nittitallet var tyskstudiet i Kristiansand for øvrig så populært at vi måtte begrense adgangen.) Dette viser at man ikke skal undervurdere kollateralnytten av – den mye utskjelte – "tregheten" i høyere utdanning. Og så skal vi være glad for at det er institusjonene selv og ikke NHO som oppretter og legger ned studier. Det er som kjent et langvarig og krevende arbeid å bygge opp et fagmiljø, mens det er fort gjort å rive det ned.

Selvsagt er tysk viktig også av andre grunner enn at næringslivet trenger tyskkunnskaper. Ikke minst fordi de kulturelle forbindelsene med de tyskspråklige land gjennomsyrer vårt tanke- og verdisett, bør vi holde oss med tyskundervisning her i landet.

Et lyspunkt finner vi i ungdomsskolen. I inneværende skoleår valgte 16632 åttendeklassinger å lære tysk. Det er en tredel av alle dem som tar et fremmedspråk i tillegg til engelsk. Dette lover bra for framtida. Kanskje har landets trettenåringer skjønt mer enn mang en næringslivsaktør og andre sentrale beslutningstakere?

Spørsmålet om hvorfor tysk er så uinteressant, har sannsynligvis mange svar. Jeg tror det ville hjelpe litt om mediene begynte å interessere seg mer for Tyskland. Kan vi håpe på en litt fyldigere dekning av det tyske valget denne gang?

(Publisert i Dagsavisen Nye meninger, 3. mai 2013; http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1013/thread273832/)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar