Odenwaldschule: reformpedagogikk på ville veier

Midt under alle avsløringene om seksuell utnyttelse av barn innen den katolske kirken, dukket det i mars i fjor opp en sak om overgrep i et helt annet miljø. I sentrum står Odenwaldschule, en vel ansett internatskole i landlige omgivelser ved småbyen Heppenheim, sør for Frankfurt.

Omfanget er sjokkerende: Fra 1965 til 1998 kan hele 500 elever ha vært utsatt for overgrep. Ett navn er sentralt: Gerold Becker, skolens rektor fra 1972 til 1985. Odenwald-skolen, som ble grunnlagt i 1910, er en av de mange såkalte reformpedagogiske internatskoler i Tyskland. "Reformpedagogikk" brukes gjerne som en samlebetegnelse for ulike antiautoritære pedagogiske framstøt i Tyskland fra slutten av 1800-tallet og fram til 1930-åra, men har røtter helt helt bak til pionerer som Rousseau, Comenius og Pestalozzi. Reformpedagogikken preges av individuell tilrettelegging av undervisningen i samsvar med elevenes evner og interesser, og av at elevene skal ha medbestemmelse over sin hverdag og sin egen læring. Det legges stor vekt på på håndverks- og kunstfag og generelt på å fremme elevenes kreativitet.

Foto: op-online

Et annet prinsipp som blir praktisert ved Odenwald-skolen, er at lærere og elever tiltaler hverandre med "du" (noe som er utenkelig i tradisjonell tysk skole, selv i dag), og at lærere og elever skal omgås fritt og lære av hverandre. I dag vet vi at nettopp her har det glidd ut - og gått fryktelig galt.

Internatet ved Odenwaldschule er fordelt på flere småhus, der lærere og elever bor sammen. De danner en "familie", altså skal gutter og jenter bo sammen med kvinnelige og mannlige lærere. I det huset rektor Gerold Becker holdt til, var det imidlertid bare menn og gutter - blant annet musikklæreren Wolfgang Held, som Becker hadde et forhold til, og gutter mellom 12 og 14 år. "Beckers harem", ble huset kalt av lærere og elever på skolen. Guttene måtte stå til "tjeneste" når Becker og Held ønsket. Nå, når saken har blitt offentlig, har flere tidligere elever berettet om sin angst etter at de hadde lagt seg og fryktet at rektoren eller andre voksne skulle komme og forgripe seg på dem. Redselen var dessverre ikke ubegrunnet, det skjedde gang på gang, systematisk og gjennom mange år.

Nå spør man seg, naturligvis, hvordan dette kunne pågå så lenge uten at noen slo alarm. Noe av forklaringen er nok at Becker manipulerte, truet og belønnet. Da han var skolens leder, var de av lærerne som visste om overgrepene, redde for å si fra. Foreldre som fattet mistanke, foretok seg heller ikke noe: Odenwald-skolen var for mange den eneste skolen der sønnen eller datteren hadde en sjanse til å klare artium, og da var en lite mottakelig for antydninger om misbruk. Og ikke minst: Siden mange berømtheter sendte sine barn til Odenwald-skolen, hadde Becker mektige venner. En av dem var Richard von Weizsäcker, tysk president 1984-94.

Allerede i 1999 stod det en artikkel avisen Frankfurter Rundschau om overgrep som skulle ha funnet sted på Odenwaldschule. En tidligere elev som Becker hadde forgrepet seg på, så seg lei på at den tidligere rektoren, på det tidspunktet rådgiver i utdanningsdepartementet i delstaten Hessen (der Odenwaldschule også ligger), reiste landet rundt på foredragsturné som vel ansett pedagog. Det resulterte i en unnskyldning fra Becker, og at han trakk seg tilbake fra sitt tillitsverv ved Odenwald-skolen. Så la saken seg, godt hjulpet av den tidligere rektorens nettverk, bl.a. en vel ansett professor i pedagogikk, som også regelmessig besøkte Becker på Odenwald-skolen.

Idyll ved Odenwaldschule (fra skolens nettside).

En av de tidligere elevene som bidro til at overgrepene kom fram i mediene i mars 2010, har nå skrevet bok om tida ved Odenwald-skolen, med tittelen Wie laut soll ich denn noch schreien, under pseudonymet Jürgen Dehmers. I et intervju med Der Spiegel forteller forfatteren at overgrepene førte til at han begynte å drikke da han var 13 år og var alkoholiker allerede som fjortenåring. (Becker og hans fortrolige sørget også for å forsyne elevene både med alkohol og hardere stoffer.) I intervjuet forteller den tidligere eleven blant annet også at han var glad for at den da dødssyke Becker levde lenge nok til å oppleve avsløringene, men at han følte tomhet da Becker døde i juli i fjor.

Nå diskuteres det om reformpedagogikken med så sterk vekt på nærhet og fortrolighet mellom elev og lærer, baner veien for nettopp misbruk av barn og ungdom. Om dette er det, også blant Odenwald-skolens nåværende og tidligere lærere, ulike meninger. Det samme gjelder tidligere elever, og av dem er det mange kjente personer. En av dem er tysk-franske Daniel Cohn-Bendit, elev ved skolen 1958-65 og en av lederne for studentopprøret Paris i 1968, i dag profilert politiker for det franske partiet De grønne i Europaparlamentet. På Odenwald-skolens nettsider omtaler Cohn-Bendit skolen i svært positive ordelag og beskriver disse skoleårene som avgjørende for sin seinere karrière.

Daniel Cohn-Bendit, studentleder og elev ved 

Odenwaldschule 1958-65. Foto: Odenwaldschule

Katrin Höhmann, som overtok som rektor tidligere i år, har skjønt at bare en radikal opprydding kan redde skolen for framtida. Det var lagt opp til en storstilt feiring av skolens 100-årsjubileum i 2010. Det ble det ingenting av; feiringen gikk for seg i beskjedne, ettertenksomme former: "På bakgrunn av det som har skjedd, ville ikke skolen feire noen jubelfest", kan vi lese på skolens nettside.