Merkels hensikter

"Ingen har til hensikt å bygge en mur", forsikret Walter Ulbricht, statssjef i DDR, på en pressekonferanse 15. juni 1961. Knappe to måneder seinere var muren som kjent likevel et faktum. I en bredt anlagt annonsekampanje la sosialdemokratene (SPD) nylig liknende ord i munnen på forbundskansler Angela Merkel: "Ingen har til hensikt å stenge atomkraftverkene, avskaffe verneplikten og refinansiere Hellas". 



Sosialdemokratenes annonsekampanje: "Ingen har til hensikt..."
Foto: Süddeutsche Zeitung

Atomkraftverkene er vedtatt avviklet innen år 2022, allmenn verneplikt er avskaffet - og hva så med Hellas? Nå bruker SPD Merkels vingling for alt det er verdt. Kampanjen ble raskt fordømt av ledende kristeligdemokrater, og Merkels CDU overveier å gå til rettslige skritt. Kristeligdemokratenes generalsekretær Hermann Gröhe sier det ikke er et demokratisk parti verdig å sammenlikne Merkel med statslederen i et tidligere diktatur - et land der kansleren jo også vokste opp. "Primitivpolemikk" er generalsekretærens korte karakteristikk av SPDs annonsekampanje.

I spørsmålet om hvorvidt og hvordan Hellas skal støttes, har Merkel blitt drevet fra skanse til skanse. Tyske skattebetalere har hele tida vært ytterst skeptiske til å hjelpe Hellas ut av krisen. "Selg øyene deres, dere konkursgrekere", skrev tabloidavisen Bild-Zeitung nokså usmakelig, men likevel i tråd med det mange tyskere tenkte. En viss skepsis er uansett forståelig, siden tyskerne selv har måttet tåle merkbare innstramninger i lønninger og velferdsordninger de siste åra, særlig som følge av den såkalte Agenda 2010 - det store prosjektet til Gerhard Schröders rødgrønne regjering (1998-2005).     

Sist torsdag vedtok Forbundsdagen å styrke EUs redningsfond EFSF, noe som øker landets bidrag fra 123 til 211 milliarder euro. Som ventet fikk forslaget solid flertall. Mest avgjørende for Merkel er imidlertid hvor stor støtten er fra regjeringspartiene; det legges vekt på å oppnå såkalt kanslerflertall, dvs. flertall uten å regne med støtte fra opposisjonen. Det holdt med nød og neppe - 311 stemmer måtte til, og representanter fra regjeringspartiene avga 315 ja-stemmer. Til tross for hardhendt bruk av partipisken i forkant av avstemningen, unnlot hele 16 repreentanter fra CDU/CSU og FDP å støtte forslaget. I dette ligger det en alvorlig mistillitserkæring til den sittende kansleren.

Mens lederne i regjeringspartnerne CSU og FDP tenker høyt omkring en mulig gresk konkurs, er dette tabu for Merkel. Men dette er bare nok et tegn på at det bare ikke vil lykkes for denne koalisjonen. Det begynte med brutte løfter om skattelette, som var FDPs fanesak og stemmemagnet i valgkampen for to år siden. Så fortsatte det med at regjeringens mest populære medlem, forsvarsminister Karl-Theodor zu Guttenberg (CSU), måtte gå av etter at det ble avslørt at store deler av hans doktoravhandling var ren avskrift. Hele tida stuper FDP på meningsmålingene; Guido Westerwelle, utenriksminister og visekansler i regjeringen, gjorde en dårlig figur både som minister og partileder og ble tvunget gå av som FDP-sjef.

Mens oppslutningen om regjeringskoalisjonen har sunket fra vel 48 prosent ved valget i 2009 til 35 prosent på de siste meningsmålingene, fosser opposisjonspartiene De grønne og SPD fram. SPD, som med bare 23 prosent av stemmene gjorde et historisk dårlig valg i 2009, ligger nå på rundt 30 prosent og nærmer seg de konservative CDU/CSU. De siste åtte delstatsvalgene har stort sett gått i favør av sosialdemokratene (og De grønne), som har gjenerobret viktige delstater som Nordrhein-Westfalen og Hamburg, mens Winfried Kretschmann overtok som ministerpresident som den første fra partiet De grønne i den økonomisk viktige delstaten Baden-Württemberg. 

Diskusjonen om hvem skal skal stille som kanslerkandidat for SPD ved valget til ny forbundsdag i 2013, er i full gang. Partiet strutter av selvtillit, og her er tre sterke kandidater: Partileder Sigmar Gabriel, parlamentarisk leder Frank-Walter Steinmeier og tidligere finansminister Peer Steinbrück. 

SPD-leder Sigmar Gabriel: Kanslerkandidat i 2013?
Foto: Die Welt


Kanslerkandidat for de konservative blir nok Angela Merkel, enda en gang. Men hvilken koalisjon skal til for at hun endelig skal lykkes i kanslerrollen? Dette spørsmålet stiller også Der Spiegel (39/2011): Først (2005-09) klaffet det ikke på grunn av "feil" koalisjonspartner, nemlig sosialdemokratene. Så (fra 2009) stod FDP i veien, og deretter var det Hellas - og i tillegg den egomane franske presidenten Nicolas Sarkozy. Kan det være, spør Spiegel retorisk, at det er Merkel selv som ikke kan?