Horst Köhler – presidenten som gikk

For ett år siden trådte Tysklands statsoverhode, forbunds-president Horst Köhler, tilbake. I det politiske miljøet og blant tyskere flest slo nyheten ned som en bombe. For første gang hadde en forbundspresident ganske enkelt kastet kortene.

Ekspresident: Köhler og hans kone forlater presidentresidensen Schloss Bellevue for
siste gang i mai 2010 (© Sascha Schuermann/DDP)

Visst hadde presidenten i månedene og ukene før vært i hardt vær. Blant annet hadde han, på vei til troppebesøk i Afghanistan, sagt i et radiointervju at framtidige kriger for å sikre Tyskland økonomisk var tenkelige. I et politisk talkshow på TV hadde Köhler også, riktignok på direkte spørsmål, ikke utelukket å gjeninnføre en valgordning der presidenten velges direkte av folket – slik det var i mellomkrigstida. Da hadde presidenten også betydelig mer makt enn i dagens forbunds­republikk, der han har lite reell innflytelse på politiske saker.  

Siden Köhler gikk av i mai i fjor, har han vært taus. Nå står han igjen fram i offentligheten, i et bredt anlagt intervju i siste utgave av ukeavisen Die Zeit.    

Köhler var en president som var atskillig mer populær blant folket enn i det politiske miljøet. Han beskyldte politikerne for perspektivløshet, ikke minst i sosial- og bistandspolitikken – samt i økonomisk politikk, som er Köhlers fag. Om slik kritikk var velkommen blant den jevne borger, skapte hans mange utspill irritasjon hos politikerne, som mente Köhler gjorde seg populær på deres bekostning – i stedet for å opptre som brobygger mellom partipolitikerne og folket.      

I intervjuet med Die Zeit begrunner Köhler fjorårets dramatiske avgang med sin respekt for presidentembetet, som han mente hadde tatt skade av all kritikken. Anklagene mot ham etter Afghanistan-intervjuet betegner Köhler som ”uhyrlige og fullstendig grunnløse”.

Som professor i økonomi, og tidligere sjef for Det internasjonale pengefondet, advarer han også mot å la Hellas, Portugal og de andre kriserammede euro-landene i stikken. Tyske politikere har etter Köhlers oppfatning medansvar for krisen, idet de har tillatt en oppmykning av de opprinnelige vekst- stabilitetskriteriene. ”Faller Europa fra hverandre, vil det koste Tyskland dyrt”, sier Köhler, og det ville sette tyske arbeidsplasser og velstand i fare. Han slår fast at uten de kriserammede landene ”er ikke Europa lenger Europa”.

Framover vil Köhler bruke dagene til å skrive sin selvbiografi, forelese i økonomi ved det renommerte Tübingen-universitetet og besøke Afrika (et kontinent som ligger ham særlig på hjertet). Og så vil han fra tid til annen melde seg i debatten om internasjonal finans- og valautapolitikk. På sistnevnte felt er han med sin fagbakgrunn og brede erfaring på hjemmebane. Kanskje er dette lesten han skulle blitt ved? Det kan nemlig se ut som at Köhler er bedre som økonom enn som politiker.