Follow by Email

mandag 11. april 2011

Exit atomkraft

Fukushima endrer alt: Nå ønsker Angela Merkel å legge ned tyske atomkraftverk så fort det overhodet lar seg gjøre. Dermed har denne saken tatt en vending ingen kunne forutse.


Atomkraftwerket Biblis ved Rhinen, 17 km fra Worms (Hessen). Driften er
stanset etter Fukushima-ulykken. (Foto: http://www.bi-bigben.de/seiten/atomenergie.htm)

Det var nettopp Merkels regjering av konservative (CDU/CSU) og liberale (FDP) som i 2009 vedtok å forlenge driftstida for de sytten tyske atomkraftverkene. De sju kraftverkene som var satt i drift før 1980, skulle fungere åtte år lengre enn planlagt, atomkraftverk fra etter 1980 skulle være i drift hele fjorten år lengre.

Gerhard Schröders rød-grønne regjering hadde i 2002 vedtatt å gradvis fase ut kjernekraften som energikilde. Dette var en av de betingelsene partiet De grønne satte for å gå med på en koalisjon med Schröders sosialdemokratiske parti. Det skulle ikke bygges nye verk, og de eksisterende verkene skulle koples ut etter å ha vært i drift i gjennomsnittlig 32 år.

Dermed ble kjernekraftverket Stade ved Hamburg koplet ut allerede i 2003. Etter denne planen skulle det siste atomkraftverket, Neckarwestheim ved Heilbronn i delstaten Baden-Württemberg, tas av strømnettet i 2022. Dette endret altså Merkels regjering av konservative og fridemokrater kort tid etter at den tiltrådte for vel halvannet år siden.

Ennå er det noen, særlig i FDP, som ønsker å holde på kjernekraften som energikilde. Men nå er det en fånyttes kamp. At Angela Merkel selv innser dette, er i seg selv oppsiktsvekkende. Merkel, som har doktorgrad i fysikk, har alltid ment at avansert teknologi lar seg kontrollere. Det mener hun kanskje fortsatt, men verden er altså ikke helt den samme etter Fukushima. Med oppvekst og første del av sitt politiske liv i DDR opplevde Merkel heller ikke på nært hold de voldsomme mobiliseringene mot kjernekraften i Vest-Tyskland i 1980-åra.


Demonstrasjon mot atomkraft foran Brandenburger Tor i Berlin, 5. september 2009 
(Foto: http://www.epochtimes.de/articles/2009/09/05/487840.html)

I begynnelsen var det særlig partiet De grønne som målbar protesten mot atomkraft. Men skepsisen fikk etterhvert innpass i bredere lag. I fjor demonstrerte hundretusener mot vedtaket om å forlenge driftstida for kjernekraftverkene, og meningsmålinger viste at halvparten av tyskerne var imot enhver forlengelse.

Motstanden mot atomkraft går altså mer og mer på tvers av partier og sosial tilhørighet. Alle ser at økologi og tilrettelegging for bærekraftig utvikling nå er vinnersaker i politikken, seinest etter De grønnes formidable framgang på meningsmålinger og i delstatsvalg de siste månedene. De grønne ligger nå på rundt 25 prosent oppslutning, likt med sosialdemokratene.

Framover vil vi nok få se flere framstøt fra de konservative for å danne allianser med De grønne, slik det skjedde etter delstatsvalget i Hamburg i 2008. Mens De grønne har blitt seg sin verdikonservative side mer bevisst, ønsker de konservative partiene å bli kvitt stempelet som litt provinsielle og assosieres med en global økologisk orientert bevegelse, på parti med framtida.

Men før det kan komme riktig fart i dannelse av konservativ-grønne koalisjoner må nok Merkels kristeligdemokratiske parti ta et endelig og offisielt farvel med kjernekraft som energiklide.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar