Merkels atom-nei til glede og besvær

Merkel-regjeringens overraskende vedtak om å stenge alle Tysklands 17 atomkraftverk innen 2022, vekker begeistring - men fører også til forvirring. Særlig burde partiet De grønne være fornøyd nå. I tre tiår har de hatt kampen mot kjernekraft som en av sine fanesaker. Men partiet slipper ikke jubelen løs. Ti år til med kjernekraftverk i drift mener De grønne er for lenge og vil ha en raskere avvikling. Dessuten satses det for lite på alternativ energi, slik at Tyskland i for stor grad blir henvist til energi fra kullkraftverkene. 



Demonstrasjon ved atomkraftverket Brokdorf i Schleswig-Holstein 

(Foto: Süddeutsche Zeitung; © dapd)

  
















Ved siden av disse mer saklige grunnene til at De grønne ikke jubler høylytt, kommer de emosjonelle og partitaktiske. De føler at Merkel har stjålet klærne deres og får all oppmerksomhet, mens de selv har havnet i en slags eksistensiell krise. "Seirer De grønne seg til døde?", spør Süddeutsche Zeitung og peker på det oppsiktsvekkende i at et farvel til kjernekraften kunne finne sted uten medvirkning fra den største motstanderen. Kritikk mot et slikt spektakulært vedtak, som vekker oppsikt internasjonalt, kan framstå som smålig - så hva skal man nå ta seg til? De grønne trenger tydeligvis litt tid på å finne sin rolle i den nye situasjonen.

Sosialdemokratene har signalisert sin prinsipielle tilslutning til vedtaket i regjeringen. Men også i SPD ulmer det under overflaten. Siden SPD ikke er del av den sittende regjeringen, ønsker partiet at Forbundsrådet (som består av representanter fra de 16 delstatene) skal trekkes inn i utformingen av atomkraftpolitikken for de kommende år. Slik det nå er lagt opp til, begrenser Forbundsrådets rolle seg til å vedta den endelige loven, slik dette organets konstitusjonelle funksjon tilsier. Partiet er også skeptisk til at noen av de atomkraftverkene som etter planen stenges allerede i år, skal tjene som reservekraftverk og kan settes i drift dersom energisituasjonen skulle kreve det. Kurt Beck, SPD-ministerpresident i delstaten Rheinland-Pfalz, sier til Frankfurter Allgemeine Zeitung at han er "svært skeptisk til om vi kan være med på dette".

Det venstreradikale partiet Die Linke vil neppe støtte regjeringens forslag. Partiet ønsker en langt raskere avvikling av kjernekraften og har sammen med anti-atomkraftorganisasjoner utarbeidet en strategi som muligjør en avvikling allerede innen 2014. Men Die Linke kan med sin stemmegiving alene ikke stanse vedtak i Forbundsdagen og Forbundsrådet.

De store energikonsernene e.on og RWE raser mot vedtaket. Særlig er de kristiske til at de ikke ble tatt med på råd. "Ville fotballforbundet fattet vedtak om tysk fotballs framtid uten å rådføre seg med Champions League-klubbene?", spør RWE-sjef Jürgen Großmann, ifølge Spiegel Online, retorisk.

Etter planen skal Forbundsdagen stemme over atomsaken i slutten av juni, med endelig vedtak i Forbundsrådet den 8. juli. Noen, også blant Merkels partifeller i CDU, synes det hele går for fort. En av dem som har ytret seg kritisk, er interessant nok Volker Kauder. Som tidligere parlamentarisk leder og generalsekretær er han ingen hvem som helst i partiet. Også i sin nåværende posisjon som leder av Forbundsdagens konstitusjonskomité uttaler han seg med betydelig autoritet. Det blir spennende å se om skeptikere av Kauders type klarer å utsette avstemmingen i denne viktige og vidtrekkende saken.

Det blir også interessant å se hvordan regjeringens atomvedtak påvirker opinionen. Ved de siste meningsmålingene, tatt opp før det viktige vedtaket, lå CDU/CSU helt nede på 30 prosent, som er det dårligste hittil i år. De grønne lå med 26 prosent foran sosialdemokratene (24 prosent). Vil de konservative partiene CDU/CSU nå få et merkbart oppsving?