Follow by Email

mandag 30. mai 2011

Merkels vinglete vei mot et regjeringsprosjekt

I en interessant Aftenposten-artikkel (23.5.11; se bilde til venstre) under vignetten "Signert" setter Stein Ringen, sosiologiprofessor i Lillehammer og Oxford, Angela Merkels utøvelse av sitt kanslerembete i et interessant perspektiv.
Ringen framhever at (Vest-)Tyskland etter andre verdenskrig har vært velsignet med "en ubrutt rekke av sterke og kloke ledere: Adenauer, Erhard, Kiesinger, Brandt, Schmidt, Kohl og Schröder".

Ifølge Ringen bryter Angela Merkel denne tradisjonen og setter spørsmålstegn ved hennes dømmekraft. Hun har "vinglet ubehjelpelig i atomkraftspørsmålet" og gitt etter for populistiske krav om stenging av kjernekraftverk etter ulykken i Fukushima, hun var "nølende med å bidra til nødvendige økonomiske redningspakker i Europa" og "ble stående utenfor den allierte intervensjonen i Libya".

Bundeskanzlerin Angela Merkel
Forbundskansler Angela (foto: dapd)














Spiegel Online spør likeledes i en artikkel (27.5.11): "Hva er egentlig Merkels misjon?" Det vises til meningsmålinger som viser at mindre enn en tredel av tyskerne er fornøyd med Merkel-regjeringens arbeid. Etter snart to år ved makten har den konservativ-liberale regjeringen ikke funnet en klar linje, ikke noe posjekt.

I denne situasjonen lanserer nettstedet forsvarsminister Thomas de Maizière som en mulig arvtaker til Merkel. Han har en helt annen skår på popularitetsskalaen, idet om lag 60 prosent mener han gjør et godt arbeid som minister. De Maizière har, som Merkel, sin bakgrunn fra DDR, og har sittet som forsvarsminister i mindre enn tre måneder. Han overtok en havarert plan for reform av forsvaret etter Karl-Theodor zu Guttenberg, som måtte gå av etter en plagiatsaffære. Med en del justeringer iverksetter nå de Maizière reformen. Han representerer på mange måter det tradisjonelle CDU, er prinsippfast uten å framstå som krampaktig, og han betegner seg som patriot uten å rødme. Dermed besitter han egenskaper mange savner hos Merkel, noe som åpenbart slår godt an hos velgerne.

Nå kan Merkel-regjeringen likevel ha funnet et prosjekt: Vedtaket i regjeringen natt til mandag om å legge ned alle de 17 tyske atomkraftverkene fra 2022, har vakt internasjonal oppsikt. Denne beslutningen vil påvirke framtidig bruk av kjernekraft i alle land, og ikke alle er like begeistret. Franskmennene får 80 av sin strømforsyning fra kjernekraft og er dermed i en helt annen posisjon enn tyskerne, som tross alt bare får 22 prosent av elekrisiteten fra atomkraftverkene.

Men betenkningene overskygges likevel av det håpet mange har om at tyskernes nedleggingsvedtak kan få fart på utvikling og bruk av alternative energikilder. Skjer det, er Merkels vingling aldri så gal at den ikke er godt for noe. Og, kunne man tilføye, godt for noe svært viktig.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar